Så sender jeg plutselig en mail…

… Slik lød emnet på mailen jeg skrev sent Lørdag kveld, forrige helg. Dette var ikke en hvilken som helst mail, dette var en mail jeg har tenkt og grublet på, men aldri sendt. Om noe jeg ikke har snakket høyt om, til noen, og noe jeg har holdt inne og tanker jeg har dyttet til side for å gjøre plass til alt annet.

Startet i det små – med to mål

Etter en lang og tidkrevende byggeprosess, og en litt tøff tid etter innflytting, fikk jeg smått kommet i gang med løpingen i våres. Jeg kjøpte meg tredemølle, og hadde nå ingen unnskyldninger for å ikke trene. Jeg ønsket å bli flink til å trene regelmessig, fordi det var også noe ‘alle andre’ gjorde.

Jeg hentet mye motivasjon blant gutta på jobb, som kommer seg ut enten på sykkel eller med joggesko. Det hjalp veldig! Første målet jeg satte meg, var at jeg skulle klare løpe 5 km på under 30 min, og det på bursdagen min 21. September. Jeg jobbet mot målet, og klarte det. Mitt andre mål var å løpe sammenhengende 7km, under folkeløpet Tour de Tomtvatnet, det klarte jeg også. Det var en fantastisk følelse å nå målet jeg hadde satt!

Men så falt jeg av. Målene var nådd, jeg hadde ikke nye mål – og mølla sto urørt på ukesvis. Dårlig samvittighet, gutta som prøvde å motivere, men det kom alltid unnskyldninger. Energinivået gikk ned i takt med mørketiden, og jeg kom meg bare ikke i gang igjen.

Vendepunktet

Forrige Lørdag, etter at Lindmo var ferdig og Anders var gått i seng – satt jeg å leste bloggen til Supporterfrue som skrives av Line Victoria Husby. En fornøyelig blogg, en herlig dame og jeg har fulgt henne de siste ukene da hun har skrevet åpent om sin livstilsendring og har elsket hvordan hun så ærlig har fortalt om hvordan det har vært. Jeg har vært misunnelig og tenkt at dette er i allefall noe jeg bare kan se langt etter – for slik viljestyrke til å gjennomføre bor ikke i meg.

Men denne kvelden ville jeg ikke la meg tenke slik. Jeg har kjent på et ubehag langt langt inne over en lengre periode. Der den gode selvfølelsen ikke har vært til stede og følelsen av å ikke være attraktiv og flott har streifet i tide og utide. Følelser og tanker jeg har dyttet til side, men som jeg nå valgte å kjenne på – det var vondt og sårt. Det var det som skulle til. Et motiverende blogginnlegg fra Supporterfrua – som fikk meg til å begynne tenke og jeg skrev en mail!

PT

Mailen jeg skrev ble sendt til en dame jeg har fulgt over lengre tid, og hun er personlig trener. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle sende en så lang, personlig mail, om noe jeg aldri hadde sagt høyt – men det gjorde jeg altså. Jeg måtte få alle tankene ut av hodet, og valgte si de høyt – slik at noen hørte.

Grunnen til at denne damen fikk mailen er fordi at jeg trenger veiledning, mål å strekke meg etter og ha noen der på sidelinjen som kan motivere meg og som har den erfaringen og kunnskapen som skal til for at jeg kan få og se resultater. Hun er opptatt av at kostholdet skal være sunt og variert, noe hele familien kan spise og at jeg får et opplegg jeg vet jeg kan fullføre i en hektisk hverdag.

Jeg skal møte henne på Onsdag, og er veldig spent på det første møtet. Da skal vi snakke om opplegget, og hun skal følge meg i 4 uker. Jeg skal trene hjemme, men har henne på sidelinjen og må melde inn ved ukeslutt hvordan uken har gått.

Hvorfor nå?

Vi skriver 6. Desember og det er kosemåned #1! Det var liksom rette måneden å starte, tenker du kanskje. Og jeg skal innrømme at tanken streifet meg også, da jeg hadde sendt mailen. Men det var her jeg måtte endre tankene mine, for å ikke komme med nok en unnskyldning om at jeg må vente til Januar for da er alt så mye enklere.

For meg finnes det aldri noe perfekt tidspunkt, om vi skriver Januar, Desember, September eller April. Derfor starter jeg nå. Jeg skal vise for meg selv at jeg kan klare det, fullføre treningene og vise resultater.

Egotrip!

Etter at jeg sendte mailen måtte jeg ta en prat med min bedre halvdel. Han som står ved siden min i tykt og tynt. Jeg var livredd for å snakke med han om mailen, om følelsene og hvordan jeg har det innerst inne. Jeg var og ER fortsatt redd dette bare er nok en krampetrekning, noe jeg bare sier og noe jeg ikke klarer å gjennomføre med resultater.

Men Anders ga meg 110% støtte i at hvis jeg følte dette var rett for meg, så måtte jeg bare komme i gang. Han vil være med på laget, heie og motiviere (lyge om han må!), gi meg tid og rom til å fullføre det jeg har foran meg. Han sier at hvis han gir meg tid og rom til denne ego-trippen vil det gagne hele familien med en mamma med overskudd, en kjæreste med godt selvbilde og er variert og sunt kosthold som hele gjengen vil dra nytte av!

Hva skal jeg si.. Jeg er nervøs og redd på samme tid, vet det blir utfordrende å endre vaner og få resultater, men ingenting motiverer meg mer enn dette!

Inspirasjon

Vit at jeg ikke skriver alt dette for at noen skal føle seg dårlig eller annet. Bloggen min er en interiørblogg, men som mange av dere vet har jeg alltid vært ei som liker å skrive. Jeg har savnet å være litt mer personlig, og dette er nok det mest personlige jeg noen gang har delt. Det har vært oppe til vurdering, om jeg i det hele tatt skal skrive om denne reisen jeg skal begynne på. Men tanken på at kanskje fler kjenner seg igjen, at noen kan bli inspirert eller at noen bare ønsker å heie litt gjør at jeg deler. Jeg ble selv inspirert av at noen var åpen og ærlig.

For meg er denne bloggposten starten. Ved å skrive det og lese høyt, blir jeg motivert. Jeg sorterer tankene og får det rette fokuset. Jeg tenker ikke at dette skal bli noen treningsblogg, jeg har ikke som mål å bli fitnessmom og jeg skal heller ikke gjøre store endringer, begynne på diett, superkurer, livstilskurs eller annet. Jeg skal gjøre noen små grep og få hjelp, til å bli den beste utgaven av meg selv ved å sette meg selv i førersetet.

Jeg vil trene og spise mer riktig for at JEG skal føle meg bra, få energi til å takle hverdagen, være den beste utgaven av meg selv og fordi JEG har lyst. Det er et annet fokus, enn det jeg kanskje hadde før….

Takk for at du leste!

Ps: jeg kommer til å dele mer på snap om denne reisen, så følg meg der. Legg til noeblog. 

 

 

 

22 Comments

  1. Kine Dec 07, 2015

    Jeg heier på deg! Du er tøff som deler <3 Kanskke jeg slenger meg på! Stor varm klem

    Reply
    • Jorid Kvam Dec 07, 2015

      Takk Kine! <3

      Reply
  2. Elin Dec 07, 2015

    Så bra at du deler! Du motiverer også meg :-)

    Reply
    • Jorid Kvam Dec 07, 2015

      Tusen takk Elin! Da var det hele verdt det <3

      Reply
  3. Chris Dec 07, 2015

    Så flott at du deler dette. Jeg har stor tro på at du klarer dette. Veldig lurt av deg å begynne nå og ikke vente til januar, starte mens motivasjon er på topp. Masse lykke til. Gleder meg til å følge deg på veien.

    Chris

    Reply
    • Jorid Kvam Dec 08, 2015

      Beklager at jeg ikke svarte! :) Jeg bruker wordpressappen, og der ser jeg ikke alle svarene. Tusen takk for fin kommentar! Gleder meg til å komme i gang nå.

      Jorid

      Reply
  4. Elise Dec 07, 2015

    Masse lykke til! Og du motiverer andre med å poste slike innlegg! Eg burde slenge meg på, så får prøve på det da ????☺️ Er veldig lett å sei, nei, neste veke, neste mandag, etter berre denne helga osv, så kjempe bra at du begynner no! :)

    Reply
    • Jorid Kvam Dec 07, 2015

      Tusen takk Elise! Veldig enkelt å finne unnskyldninger, det har jeg vært enormt god på. Men nå er det nok! :-)

      Reply
  5. Nina Dec 07, 2015

    Jeg skal heie på deg!!

    Har tenkt lenge på at jeg må komme igang med treningen jeg også. Kjenner at kroppen trenger det etter 2 graviditeter som har gitt en trøblete rygg og bekken, samt få mer overskudd og selvfølelse. Kanksje det er du som klarer og inspirere og motivere meg til å komme igang? DET hadde vært noe ;)

    Reply
    • Jorid Kvam Dec 07, 2015

      Tusen takk Nina! ❤️ Om jeg klarer motivere deg også, er alt verdt det. Tanken på at flere kanskje blir med er fantastisk!

      Reply
  6. Line Dec 07, 2015

    Hei.
    Gjorde samme endringer for et år siden..Energi, livsgnist, og for å ikke snakke om selvtillit kom tilbake. Tenkte etter en mnd, hvorfor i all verden har jeg ikke gjort dette før. Maten på kostplanen er kjempegod, og jeg er alltid mett. Kroppen strammes opp og kiloene renner av???? Lykke til ????

    Reply
    • Jorid Kvam Dec 07, 2015

      Hei Line,
      Så kjekt at du skriver kommentar til meg ???? Jeg gleder meg, og gruer meg veldig. Spent på hvordan det går!

      Tusen takk <3

      Reply
  7. Caroline Dec 07, 2015

    Del gjerne fra denne “reisen” din, hadde vært veldig interessant!

    Reply
    • Jorid Kvam Dec 07, 2015

      Det skal jeg gjøre, men i hovedsak på snap; noeblog :-) <3 Følg meg gjerne der!

      Reply
  8. Siv Therese Hauge Hatlebakk Dec 07, 2015

    Masse lykke til Jorid ???? Dette klarer du!

    Reply
    • Jorid Kvam Dec 07, 2015

      Tusen takk Siv! <3

      Reply
  9. Chris Dec 07, 2015

    Hei igjen. Jeg liker godt å kommentere hos deg siden du nesten alltid svarer på de.

    Chris

    Reply
    • Jorid Kvam Dec 07, 2015

      Det skulle bare mangle å svare! :) Takk!

      Reply
      • Chris Dec 08, 2015

        Bare litt kjedelig at min kommentar over her var den eneste du ikke starte på. ;) Ha en fin tirsdag.

        Chris

        Reply
        • Jorid Kvam Dec 08, 2015

          Beklager! Har svart deg nå :) Ha en fin dag! Jorid

          Reply
  10. Kristine Tønnevold Davidsen Dec 08, 2015

    Jeg heier på deg Jorid!!! :-)
    Dette klarer duhelt fint!!! :-) <3

    Reply
  11. […] sendte jeg en mail, jeg aldri hadde trodd jeg skulle sende. Du kan lese alt om denne mailen i dette innlegget, som jeg skrev 7. Desember.  Et personlig innlegg, om hvordan det er å ikke føle seg […]

    Reply

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *